-Utvikling av sjølvoppfatning og identitet.
Ein statar å utlikle seg sjølvstendig med ein gong ein lausrives frå mor. Og ein blir påverka av miljøet og personane rundt seg. Sjølvet (eg og meg) detta synest eg var litt vanskeleg å forstå, men vist eg tolka det rett så er; eg ikkje klar over det som skje, men meg er klar over det som skjer. Kunne tenkt meg eit godt døme på dette!
Alt har sin grunn; nokon skuldar på andre, tar ansvar sjølv, seier det er flask/uflaks og nokon gir opp. Her meiner eg det er viktig at lærara må hjelpa til, slik at elevane har den rette haldning til kvifor ting skjer. Og spesielt når elevar gir opp, er det viktig at voksne støtte opp, og får eleven til å snu haldninga si. Eg har sjølv hatt gonger det eg har hatt lyst til å gi opp, men har då alltid hatt venner, foreldre og lærare som ikkje har latt meg git opp, og hjelpt meg opp igjen.
Det eg tenkte mest på etter økta var; modellen som viste korleis guttar og jenter tolkar suksess. Gutar seier det er; indre årsakar (evner) og jenter sier det er; ytre årsakar (flaks, lette oppgåver).
Når det gjelder tolking av nederlag seier gutar; ytre årsaker (uflaks) og jenter seier; indre årsaker (mangler evner). Det er altså motsatt! Eg lurar på om dette er biologisk? om skulen har gjort det til å bli slik? er det verden som har gjort det slik? eller er det ikkje sant? Mange spøsmål, og eg har ingen svar...??..
Den norske skulen har eit kjønnsproblem, ja/nei? Det seiast at det er ein kjønnsproblematikk i skulen, jenter og gutar har ulike årsakstolkingar, ulik framferd og ulike resultat i skulen.
Eg trur ikkje det er eit problem, men ein forskjell. Og det er ein forskjell som ein kan forandra på!
Revidert 22 april 2008
”Husk, vår oppførsel er ikkje influert av vår erfaring, men av våre forventninger.” sa George Bernard Sham (Imsen, 2005, s. 451)
Vi har eit behov for å få mening i tilværelsen. Vi leiter etter årsak i det som skjer rundt oss. Attribusjonsteori handler om korleis vi trekker ulike tolkninger frå samme observasjon og hendelse. Når to personer er vitne til samme hendelse, er det ikkje sikkert dei vil forklare observasjonen eller utfallet på samme måte. Alt som skjer rundt oss og med oss, alt vi ser og hører; blir omhyggelig filtrert og puttet inn i vår egen forståelsesverden hvor tingene blir tillagt mening. (Imsen, 2005, s. 452)
Tolkningene våre vil danne grunnlaget for de forventingene vi lager oss.
Det er viktig å være klar over dei mange mulighetene for ulike oppfatninger og dermed ulike reaksjoner blant elevene. Lærere formidler mange slags budskap, både åpent og skjult. Jo mer skjult formidlingen er, desto større er sjansen for mistolkninger. En lærer og en elev tolker et og samme hendelsesforløp helt forskjellig, dette kan få uheldige følge for eleven, og øydelegge forholdet mellom lærer og elev.
Attribusjonsteori er teori om korleis vi knytter årsaksforklaringer til det som hender oss. Disse årsakene er viktige, fordi de påvirker forventningene våre.
Sjølvbilete - korleis ein ser på seg sjølv. Tankane ein har om seg sjølv.
Sjølvtillit - tro på eigne ferdigheter, ha tro på seg sjølv.
For at ein skal hjelpa elevane i skulen med å strykkja sjølvbilete og sjølvtillit, er det viktig at ein fokusere på det posetive, og minder på det negative. Vissa elevane kva dei er flinke til, og kva dei mestre. Og gi deg oppmerksemd når dei er flinke, det er ikkje meir enn eit smil og eit posetivt ord som skal til. Men det må væra ærleg og sann tilbakemelding.
Eg veit sjølv av eigen erfaring at eit klapp på skulderet og eit smil, hjelper meir enn ein skulle tru. Å veta at du har gjort ein god jobb, og at noken har lagt merke til da. Er ein av dei beste følinga ein kan ha.
Så det eg vil ta med meg ut i skulen er: det er kjekt å blir sett, og det å gi ros er noko ein bør gjer kva gong eit godt arbeid er gjort.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Som du har oppdaga så er mykje av dette svært relevant. Det er ikkje så enkelt å vita kortid "meg" gjer seg gjeldande. Vi fekk jo gode framlegg som både gjaldt "taletrengte" og bilkøyring. Kanskje dukkar det opp augneblinkar då du vil kjenna dette att.
Fint at du ser på kjønnsproblematikken i skulen slik du gjer. Det er den nye generasjonen lærarar som må snu trenden om han framleis fins.
Jeg må si at jeg syntes at det var litt tungt stoff og vanskelig å forstå forskjellen på jeg og meg.
Det er viktig det du skriver at det hjelper å ha noen rundt seg som kan støtte opp rundt harde tider. Jeg har selv opplevd motgang og tunge tider, og da er det veldig godt å ha noen til å støtte seg til.
Jeg også reagerte på at gutter og jenter tar nederlag forskjellig. jeg tror det har med at jenter er mer følelsmessige, og tar ting lettere inn på seg når det er noe. Men jeg tror også at noen gutter kan ta det tungt til tider, men etter deres natur er det ikke normalt å vise det på samme måte.
Hei Åshild. Ja, det er den nye generasjonen lærarar som må snu trenden om han er der. Det eg trur blir viktig då, er at vi alle må væra enige. Slik at ein snur trenden i lag!!
Hei Elisabeth. Ja, jenter og guter er utroleg ulike. Men eg har sett i praksis, at det er gutar som reagerar slik som jenter. Men fleirtallet er slik som modelen..
Legg inn en kommentar